Witchcraft fra Örebro har aldri vært et band du kan plassere i én boks, og A Sinner’s Child er beviset på at de fremdeles nekter å la seg definere. Den nye EP-en følger i fotsporene til IDAG ved å blande Magnus Pelanders solospilte akustiske materiale med tyngre materiale fra det fulle bandet. Resultatet er en plate som veksler mellom to verdener uten at det føles tilfeldig.

EP-en beveger seg mellom den melodiske proto-doom-dybden i spor som «Drömmen Om Död Och Förruttnelse» og «Själen Reser Sig», og den lysende folk-sounden på titelkuttet og oppfølgeren «Sinner’s Clear Confusion», samt den sjeleakustiske «Even Darker Days».

Åpningssporet har den proto-doom-følelsen med elegante blues-riff og nedstemte tempoer, og får deg umiddelbart til å nikke med hodet. Pelanders stemme låter litt tilbakeholdt og vaklenende, men det kler sangenes tittellige tema drøm om død og forråtnelse.

Titelkuttet er det store overraskelsesmomentet. Tittelkuttet forlater den vanlige rock- og mørke folk-holdningen til fordel for en mer radiofennlig pop-rock, drevet av surf-inspirerte melodier og flytende vokal som har mer til felles med retro-pop enn noen form for hardrock. Det er dristig, og det fungerer.

«Even Darker Days» er dyster og deprimerende, fortalt med stemme og akustisk gitar, mens «Själen Reser Sig» er stor og fuzzy, høy og ekspansiv og setter seg tydelig opp mot trioen av spor som kom foran.

Produksjonsmessig omfavner EP-en en bevisst upolert estetikk. Spilt inn på tvers av ulike studioer og tidsepoker, har platen en levd-inn-kvalitet som forsterker det emosjonelle uttrykket.

Pelanders vokal er limet gjennom det hele. Tynnere lydbilde enn gammel Witchcraft, ja, men det er poenget. Det er en påminnelse om at Witchcrafts styrke aldri bare har vært tyngde, men evnen til å la en enkel sang bære mye følelse. For fans som savner de tidlige albumenes tyngde kan dette by på motstand, men de som lot seg forføre av Black Metal-soloalbumet og IDAG vil kjenne seg hjemme umiddelbart.