Svenske Tidal Wave fra Sundsvall var et ukjent navn for meg før de dukket opp på radaren. I mangel på tid rakk jeg ikke å dykke ordentlig ned i albumet før Volume Tree gikk helt til topps på Doom Charts for juni 2026. Det er som regel et ganske tydelig signal om at noe er verdt å sjekke ut.

Det tok heller ikke lang tid å forstå hvorfor.

Volume Tree er bandets tredje album, utgitt på Ripple Music, og her leverer Tidal Wave en tung, variert og svært overbevisende runde med doomy stoner rock. Det er mye her som gir assosiasjoner til Ozzy-perioden i Black Sabbath, særlig i vokalen og riffene, men uten at det på noen måte føles som ren kopi. Tidal Wave låner fra de store skyggene, men bruker referansene til å bygge sitt eget uttrykk.

Åpningssporet “The Orb” er en klassiker fra første stund. Låten bygger sakte opp, lar Sabbath-undertonene sive inn og setter stemningen med doomy riff og et refreng som fester seg. Linjen “Hidden somewhere in the dark” blir hengende igjen som en slags inngang til hele albumets mørke, tunge univers.

“Earth” drar deg enda tydeligere inn i Black Sabbath-land. Både stemningen, riffene og vokalen peker i den retningen, og det viser seg å være helt bevisst. Bandet har selv omtalt låten som et forsøk på å hedre Black Sabbath, samtidig som de viser sin egen stil. Det er en fin beskrivelse av mye av det som gjør Volume Tree så bra: gammelt og nytt i samme tunge bevegelse.

Samtidig er ikke dette en plate som låser seg fast i én idé. Låtene er sterke og varierte, og tematikken skifter nok til at albumet aldri blir kjedelig. “Hangman” trekker inn en mørkere grungefølelse, “Temple of Humanity” åpner for en mer progressiv side, og “Sideburns” gir plata et raskere og mer rufsete spark. Mot slutten gir “Manuscript 512” og “Skitliv” albumet mer dybde, der sistnevnte avrunder med en mørkere, mer melankolsk følelse uten å miste tyngden.

Det som kanskje imponerer mest, er hvor selvsikkert dette låter. Tidal Wave spiller med stor kraft, men også med god kontroll på dynamikk, melodier og låtstruktur. Riffene er massive, vokalen til Alexander “Sunkan” Sundqvist har en tydelig egenart, og produksjonen gir hvert spor nok karakter til at albumet føles både tungt og levende.

Volume Tree oppfinner ikke stoner- eller doomrock på nytt, men det trenger heller ikke gjøre det. Dette er en plate full av gode låter, sterke riff og mørk energi fra et band som åpenbart vet hva de holder på med. For meg var Tidal Wave et nytt bekjentskap. Etter Volume Tree er de definitivt et band jeg kommer til å følge videre.

Anbefales.