Noen band lister seg inn i katalogen uten fanfare og blir værende. For meg er Oh Hiroshima et sånt band, og And the Dead Tree Gives No Shelter er et førstemøte som drar meg videre inn. Det er et drivende album, båret av trommer som ligger og maler nesten som en drone under låtene, med melodier som stadig finner nye og spennende retninger. Store låter, i ordets rette forstand – drømmende og tunge på samme tid – og over det hele en vokal som mer svever enn insisterer.

At lydbildet er så vidt og romlig, gir mening når man ser hvem som har vært med. De svenske grunnsporene – trommer, bass og gitarer – ble tatt opp i Studio Gröndahl med Karl Daniel Lidén, med ytterligere opptak i Örebro, før Magnus Lindberg mikset og masterte for tredje gang med bandet. Rundt låtskriver Jakob Hemström har de dessuten hentet inn et titalls gjestemusikere, og det høres: paletten er bredere og mer lagdelt enn man skulle tro.

Tittelen er hentet fra T.S. Eliots The Waste Land, og det døde treet står ifølge bandet selv for levemåter som tømmer verden for mening – en håpløshet som lett avler kynisme. Samtidig strekker plata seg mot noe lysere, mot å male fram noe meningsfullt. Det spennet mellom mørke og håp er akkurat det jeg kjenner igjen i musikken, der det tunge og det drømmende hele tiden drar i hver sin retning uten å rives fra hverandre.

Med åtte spor henger albumet sammen som én reise mer enn en samling enkeltlåter. Førstesingelen Broken Sunlight gir en fin inngang, men dette er en plate som først åpner seg når man lar den gå fra ende til annen, gjerne med hodetelefoner.

Et hyggelig førstemøte, ja – men mest av alt et band jeg nå kommer til å følge videre.