Monolord har aldri vært redd for å utvikle seg, men på Neverending skjer noe mer enn gradvis justering. Der tidligere plater typisk besto av fem til seks spor med et gjennomsnitt på åtte minutter per låt, sitter nå fem av åtte spor mellom tre og fem minutter. Det er en reell kursendring for et band som alltid har hatt riffhypnose som fremste virkemiddel, og den sitter overraskende godt.

Produsenten Sylvia Massy er kjent for arbeid med Tool, System of a Down og Johnny Cash, og hun har tydelig preget redigeringsprosessen uten å viske ut det som gjør Monolord til Monolord. Sonisk fetes lyden opp, og samspillet mellom Thomas Jägers gitar og Mika Häkkis bass leverer fortsatt noe av det feiteste riffhåndverket i sjangeren. Vokalen ligger tilbakeholdt i miksen, og Esben Willems trommer gjør hvert slag monumentalt.

På den mer konsise enden av spekteret sparker You Bastard ting ordentlig i gang med hoderystende rytmer og sterke kroker satt opp mot tekster om selvmord fra begge siders perspektiv, mens Crystal Bridge lener seg hardt inn i hardrock-swagger før det åpner seg ut i romslig psykedelisme rundt Jägers klare vokal. Det er nettopp denne vekslingen mellom tungt og vakkert som løfter platen over det gjennomsnittlige.

Avslutningssporet It’s Neverending er det første Monolord-sporet der Jäger ikke synger, ettersom death metal-vokalene her leveres av tidligere Entombed-bassist Jörgen Sandström, også kjent fra Grave og Firespawn. Monolord har ikke tidligere operert med ru vokaler, og kombinasjonen av det umiskjennelige Monolord-lydbildet med Sandströms dype gutturaler føles genuint ny.

Neverending føles som neste steg i bandets pågående utvikling, der alt de har gjort tidligere destilleres ned til en mer strømlinjeformet plate som ikke mister tyngde, psykedelisk melankoli eller katartisk kraft. Dette er ikke en plate som prøver å imponere med omfang alene. Den er tung uten å bli ensformig, og vet nøyaktig når den skal slippe luften inn. En av årets sterkeste doomplater, uten tvil.