Bak Græns finner vi Axel Fredlund, Axel Jonsson, Axel Sjöberg og Anna Fagerberg. Trommeslageren Axel Sjöberg er tidligere trommeslager i Graveyard, og da Graveyard gjenforente seg i 2017, valgte Sjöberg å bli stående utenfor for å konsentrere seg om sin nye virksomhet. Det er altså ikke hvem som helst som sitter bak trommesettet her – men Græns er definitivt ikke et Graveyard-sideprosjekt. Retningen er en helt annen.

Antitunes er en rar plate, men på en måte som gjør den interessant heller enn utilgjengelig. Græns beveger seg et godt stykke utenfor det vi vanligvis forbinder med tung psych og fuzzrock, men det er nettopp der noe av spenningen ligger. Bandet strever etter å finne rommet mellom enten/eller, og lar musikken flyte dit det føles riktig i øyeblikket. Det høres mer som en livsfilosofi enn et markedsbudskap, og det merkes.

Singelen «Seed Your Mind» åpner med autotune-effekter og merkelige vokale grep som kan få lytteren til å klø seg i hodet – men det er et bevisst valg, ikke en tilfeldighet. Sjöberg har selv pekt på autotune-vokalene på Mdou Moctars album Anar som én av inspirasjonskildene, og man forstår logikken: bruken av vokale forvrengningsgrep er et estetisk standpunkt, ikke en pop-snarveig. Her fungerer det. Stemmen bøyes, strekkes og behandles som et instrument på linje med resten av lydbildet – som en del av den psykedeliske uroen snarere enn et hinder for den.

Plata er ikke tung i tradisjonell forstand, og det er heller ikke lett å sette i bås. Det bandet selv kaller «dance-friendly but a bit spaced out and experimental» er en rimelig beskrivelse, men den sier ikke alt. Det er en fri, eksperimentell 70-tallsnerve som gjør at den likevel treffer radaren til den som søker noe på siden av den tråkkede stien. Produksjonen er gjort av bandet selv – en DIY-maskin-operasjon, og det preger lydbildet med en organisk umiddelbarhet som er svært på plass gitt ambisjonene.

En tidligere utgivelse fra bandet beveget seg mot dansebare rytmer med ekko og delays i original Upsetter-ånd, og også på Antitunes er det groove og rytmikk som holder det hele i bevegelse. Antitunes er ikke et album for alle øyeblikk, men for de som tåler at rocken blir skeiv, groovy og litt fremmed, er dette et fascinerende sidesignal fra den svenske undergrunnen – og et debetalbum som insisterer på sine egne premisser fra start til slutt.