Stockholms-trioen Doomherre åpner plata med den nedstemplede og kompromissløse «Blood Relics of Old», med røtter i Candlemass, Trouble og The Obsessed. Obelisk.net peker på en tydelig Type O Negative-innflytelse i vokalbruk og gitartone, og låten gjør jobben sin: den setter stemningen og setter lista tungt ned fra første sekund.

Ordos følger opp med «Inferno», som er platens nest lengste spor på over ti og et halvt minutt. Låten bygger seg opp med tålmodighet før den legger seg over lytteren med fulltonet doom-tyngde. Crescendoet og den reverbtunge avslutningen er det Obelisk.net trekker frem som høydepunktet.

Hexjakt er et doom-trio fra Västmanland, dannet i 2024, og de lager saktegående, atmosfærisk musikk bygget på tett fuzz, dyp bassresonans og hypnotisk tempo. Tilnærmingen deres favoriserer fordypning fremfor umiddelbarhet og konstruerer lydmiljøer mer enn konvensjonelle låtstrukturer. På «Svartkonst» er uttrykket mer aggressivt og post-metal-preget enn hos de to foregående bandene, med ropende vokal og en mørk, truende atmosfære som gjør dette til splitens råeste øyeblikk. Jeg så dem på Desertfest Oslo i år.

Finlandske Kaiser avslutter som et tungt siste ord – og albumets lengste spor. Siden de kom opp fra undergrunnen i East Helsinki i 2013, har de bygget seg et internasjonalt rykte gjennom konstant turnering og en lyd som smelter stoner rock, ørkenrock, punk og doom inn i én fuzz-drenkt pakke. «Sonic Satan» skiller seg klart mest ut, med en eksplosiv og riffdrevet energi som gir plata den utløsningen den trenger mot slutten. Der de tre første bandene ruger og ulmer, sprenger Kaiser døra åpen.

Four Altars of Sin er gitt ut på vinyl og digitalt, og er både en feiring av vennskapet mellom bandene og et utstillingsvindu for en ny generasjon skandinavisk tungrock. Hvert band har sin klare identitet, men sammen skaper de en sammenhengende reise gjennom undergrunnens mørkere og tyngre hjørner. Majestic Mountain Records har bygget fire altere, og alle fire har noe å ofre.