Elder trenger knapt presentasjon for de som følger tung psykedelisk rock. Massachusetts-til-Berlin-bandet har erobret verden med sin variant av langstrakt, psykedelisk stonerrock, som uanstrengt evokerer 70-tallets prog og smelter det sammen med tårn av fuzzgitar. De sementerte posisjonen sin med riff-tunge Lore fra 2015 og det tankefulle doom/prog-albumet Reflections of a Floating World fra 2017. Through Zero er platenummer syv, og viser et band som ikke har tenkt å stå stille.

Through Zero beholder mange av Elders kjennetegn, men kompliserer stoner-tendensene til fordel for mer amorf lydflate som prioriterer dynamikk. Fuzzede riff og sammenvevde rytmer er fremdeles tilstede, men bæres oppe av roligere prog-partier med krautrock-smak, der mediterende løkker gir plass til knusende gitarteater. Det er musikk som handler om reise, ikke destinasjon, og det merkes fra første til siste spor.

Capture/Release starter med retro, nesten dansvennlig synth og gitarspill før et massivt riff river sangen opp. Derfra leder skiftende fraser og harmoniserte melodier frem til et bro bygget over et rullende rytmeseksjon, med romlig gitar-synth-samarbeid, inntil det samme enorme riffet stormer inn igjen. Det er et av albumets klare høydepunkter. Avslutningssporet Blighted Age er et av de korteste og mest nedtonede sporene i Elders katalog, og utvikler seg som en kontemplativ akustisk meditasjon som bringer albumet til en stille og refleksiv slutt.

Through Zero er det mest komplette Elder-albumet til nå, i den forstand at det inneholder biter, påvirkninger og lyder fra alle de ulike modusene bandet har vist oss tidligere. Kvartetten har ankommet et sted som har mer til felles med progressiv rock og ambient elektronisk musikk enn med det tunge undergrunnsuniverset som adopterte dem. Det kan oppleves som et tap for de som vil ha riff over alt. Men det som gjør Elder til de udiskutable lederne i sjangeren sin, er evnen til å skape fengslende lydlandskap, gehøret for melodiske forløp og ren styrke i riff-avdelingen, og alt dette er til stede i Through Zero.

Through Zero er ikke Elder på sitt mest umiddelbart riffbaserte, men det er et modent og gjennomarbeidet album fra et band som stadig utvider sitt eget rom. Bruk tid på det, særlig før de igjen inntar en norsk scene til vinteren.